Styringsparameter

Bidra til et effektivt og relevant forsvar gjennom forskningsbasert kunnskap

Styringsparametre 2016

Relevans og nytteverdi av resultater
fra forskningsprosjektene

Av 39 prosjektsluttmeldinger hadde 38 brukertilfredshetscore på 4 eller bedre knyttet til vurdering av prosjektets resultater. Dette tilsvarer 97 prosent, som er godt over kravet på 85 prosent. Status vurderes som tilfredsstillende.

Strategisk rådgivning til politisk og
militær ledelse

FFI har i 2016 hatt møter med relevante beslutningstakere og deltatt i flere sentrale prosesser i Forsvarets integrerte strategiske ledelse. Instituttet har respondert på de henvendelser som har kommet. Status vurderes som tilfredsstillende.

Tilfredsstillende
Lite tilfredsstillende
Ikke tilfredsstillende

FFI har i 2016 levert forskningsresultater og forskningsbasert kunnskap som har bidratt til økt operativ evne og et mer effektivt forsvar. Instituttet leverer resultater fra forskningen gjennom horisontal samhandling til hele forsvarssektoren. Prosjekter og resultater blir gjennom året oppsummert og presentert i Forsvarets forskningsforum (F3) der Forsvarsdepartementet (FD), Forsvaret, Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og FFI er representert.

Oppdragsgivernes vurdering

De enkelte forskningsprosjektene har et prosjektråd som fortløpende vurderer prosjektenes resultater, og som avslutningsvis gir en skriftlig uttalelse om måloppnåelsen. I denne brukerundersøkelsen, som gjennomføres ved avslutning av prosjekter, måles det i hvilken grad oppdragsgiver/mottaker opplever resultatene som relevante og nyttige. Målingen knyttes også til om resultatene leveres til rett tid og hvordan resultatene fører til et mer effektivt forsvar. I 2016 hadde 39 prosjektsluttmeldinger brukertilfredshetsvurderinger og en måloppnåelse på 97 prosent. Kravet for tilfredsstillende måloppnåelse er at minimum 85 prosent av prosjektene skal ha en score på 4 eller bedre på en skala fra 1–6.

Rådgiving

FFI skal gi forskningsbaserte strategiske råd til Forsvarets politiske og militære ledelse. Også i år har rådgivingen vært omfattende og gjelder blant annet Forsvarets utvikling, valg av kapabiliteter og råd om anskaffelse og utvikling av materiell. FFI støtter den løpende langtidsplanleggingen i forsvarssektoren ved å benytte instituttets tverrfaglige kunnskap og kompetanse innen teknologi, økonomi og forsvars- og sikkerhetspolitikk.

I 2016 har FFI støttet ferdigstillelsen av ny langtidsplan for forsvarssektoren, “Kampkraft og bærekraft” (Prop. 151 S (2015–2016). Denne støtten har fulgt to hovedspor. Det er gjennomført analyser som tar for seg den helhetlige balansen mellom oppgaver, struktur og økonomi. I tillegg støtter andre prosjekter den løpende langtidsplanleggingen på mer avgrensede fellesoperative problemstillinger. Det legges vekt på å gi relevante råd ut fra FFIs samlede prosjektportefølje med bidrag fra analyseprosjekter, teknologiprosjekter og prosjekter innen forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Administrerende direktør (AD) ved FFI deltar på de arenaer der det er særlig relevant at FFI bidrar med strategiske råd. I 2016 er FFIs strategiske råd i hovedsak gitt i møtene med forsvarsministeren, med FDs toppledergruppe, med forsvarssjef og hans ledergruppe, med materielldirektøren og med Høynivågruppen for strategisk dialog og samarbeid mellom forsvarssektoren og -industrien i Norge. I spesielle saker er det avholdt egne møter mellom FD/Forsvaret og FFI. I løpet av 2016 har det dessuten vært gjennomført møter med departementsråd i FD, finansråd og ekspedisjonssjefer i FD og Finansdepartementet. I tillegg har det vært avholdt kontaktmøter med generalinspektørene i luftforsvaret, hæren og heimevernet, Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), E-tjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarets sanitet (FSAN) og FDs avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging (FD IV) og avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner (FD II). Videre har det vært møter med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Norges forskningsråd, Tolletaten og Politidirektøren. Det har også vært besøk av Utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget og av direktøren for NATO Collaboration Support Office, Alan Shaffer. Tilbakemeldinger og råd gis etter møter i NATO STO og European Defence Agency (EDA).

Materiell

FFI er en viktig aktør i mange av forsvarssektorens materiellanskaffelser, og instituttets prosjekter leverer fortløpende resultater inn i sektorens materiellanskaffelser. Bidragene fra FFI på disse aktivitetene gjennomføres i vesentlig grad som leveranser til Forsvaret. En stor del av FFIs aktiviteter er knyttet til de store strukturelementene/våpensystemene som for eksempel kampfly, missiler, ubåter og ubemannet minerydderkapabilitet.

Noen aktiviteter

FFI har støttet FDs Kampflyprogram med analyse av styrkeproduksjon, detaljering av behovsanalyser og antallsanalyser, samt operativ konsept- og taktikkutvikling. Videre har FFI støttet Kampflyprogrammet med kontinuerlig oppdatering av kostnadsbildet for F-35, både når det gjelder levetidskostnader, driftskostnader i et normalår og investeringskostnader.

Nammos utvikling av APEX-kampflyammunisjon er nå i integrasjons- og flysertifiseringsfasen. FFI har støttet dette arbeidet med simuleringer av penetrasjon- og rikosjetteffekter i aktuelle materialer, i tillegg til studier av fragmentoppførsel under flukt i luft.

Joint Strike Missile (JSM) for F-35 utvikles av Kongsberg Defence Systems. FFI har sammen med Kampflyprogrammet støttet det pågående JSM-flytestprogrammet og deltatt i arbeider som gjelder integrasjon av missilet på F-35.

FFI har støttet FD i opprettelsen av Forsvarets romprogram. Programmet skal ledes av departementet i tre år. Romprogrammet omfatter kapasitetsutvikling innen kommunikasjon, overvåking og navigasjon. FFI deltar med forskere i ekspertgrupper for hvert av fagområdene.

FFI og norsk romindustri har sørget for at Forsvaret nå er i stand til å bruke data fra nye europeiske radarsatellitter til operativ havovervåkning. Utvikling av småsatellitter til overvåking og kommunikasjon er videreført. Arbeidet vil lede til økt sivilt-militært samarbeid om nasjonale satellitter i løpet av de neste årene. Et viktig bidrag til et effektivt forsvar har vært å øke automatiseringen av en tradisjonelt manuell oppgave som bildetolkning.

FFIs arbeider innen laserbaserte motmidler gir kunnskap om hvordan slike motmidler bør utformes og brukes for å beskytte egne plattformer mot varmesøkende missiler. Arbeidene gir også kunnskap om sårbarheten til egne missiler overfor slike motmidler. Dette danner grunnlaget for utvikling av nye konsepter og sensorer for neste generasjon JSM- og NSM-missiler. FFI studerer flere sensortyper for dette formålet. En av sensorene er en lasersensor som lager tredimensjonale bilder av et målområde. Dybdeinformasjonen i slike bilder utnyttes til å skille ut et mål fra bakgrunnen og gjenkjenne målet.

Instituttet har deltatt i planlegging og gjennomføring av nasjonale og internasjonale missilforsvarsøvelser med fregattene og utført detaljerte analyser og simuleringer for å beskrive de reelle ytelsene. FFI-forskere har brukt resultatene videre til opplæring, utvikling av doktriner og bedre utbytte av øving og trening innen anti-luftkrigføring for fregattene.

Innen maritim overvåking har FFI demonstrert hvordan sammenstilling, tolkning og tilrettelegging av informasjon om skipstrafikk bedrer Forsvarets evne til å oppdage og følge opp mistenkelig aktivitet.

FFIs kompetanse og testmuligheter innen batterisikkerhet gir instituttet en sentral rolle i det pågående arbeidet med å kvalifisere Li-ionbatteriteknologi for bruk på nye ubåter.

Instituttet har bidratt til Forsvarsdepartementets (FD) arbeid med å lage en investeringsplan for IKT-området som støtte til den nye langtidsplanen.

På Natos toppmøte i Warszawa ble cyberdomenet anerkjent som det femte operative krigføringsdomenet. I den forbindelse fikk FFI i oppdrag fra FD å lede Norges deltakelse i utviklingen av doktrinen for cyberoperasjoner på fellesoperativt nivå. Doktrinen skal hjelpe sjefer og staber med å inkludere defensive cyberoperasjoner i den øvrige operative virksomheten.

Videre har FFI bidratt til å forbedre sivilt-militært samarbeid innenfor rammen av totalforsvaret ved å utvikle metoder for å forstå risiko og sårbarhet og å utnytte tverrsektorielle kriseøvelser. FFIs rapport «Sivil støtte til Forsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig» fikk mye oppmerksomhet og danner grunnlag for å videreutvikle totalforsvaret. FFIs bidrag til NOU 2016: 19 «Samhandling for sikkerhet» har vært relevant i utvalgets forslag om ny sikkerhetslov.

FFIs virksomhet innen CBRNE og trusselforståelse er unik for forsvarssektoren og det sivile samfunn. FFIs CBRE-laboratorium kan håndtere og analysere prøver med ukjent innhold, inkludert hjemmelagde eksplosiver og bombekjemikalier. FFIs forståelse av eksplosiver og detonasjoner er viktig for Forsvarets arbeid med risiko- og konsekvensvurdering av veibomber. FFIs arbeid med å forstå kjernevåpentrusselen og verifikasjon av nedrustning er viktig nasjonalt og internasjonalt og har bidratt til FN-resolusjoner og multinasjonale initiativer.

Forsvarets mikrobiologiske laboratorium ved Forsvarets sanitet samlokaliseres med FFI for å sikre best mulig ressursutnyttelse og styrke kunnskapsutviklingen.

Ved innføring av allmenn verneplikt har instituttet bidratt til økt kunnskap om de helsemessige aspektene som har betydning for rekruttering og soldatseleksjon.

FFIs arbeid med miljøsikkerhet (inkludert dumpet kjemisk og konvensjonell ammunisjon) og miljøkonsekvensvurderinger av ammunisjonsrelatert forurensing er relevant for Forsvarets HMS-arbeid, øvingsaktivitet og materiellanskaffelser.

FFI utvikler nye beregningskoder som er viktig for å optimalisere ytelseseffekter til ulike systemer. Dette arbeidet er relevant for Forsvarets materiellanskaffelser.