Vurdering av framtidsutsikter

                  

Målbildet fra Forsvarsdepartementet for styring av FFI er oppdatert for langtidsperioden 2017–2020. Målbildet er noe justert for å få en bedre tilpassing til det sektorovergripende målbildet.


Forsvaret er effektivt og relevant

Forskning og utvikling (FoU) er et viktig ledd i utviklingen av militære kapabiliteter og operativ evne. FFIs forskningsplan for perioden 2017–2020 tar utgangspunkt i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren og er utarbeidet i nært samarbeid med de viktigste oppdragsgivere i og utenfor sektoren. Forsvaret skal utvikle seg videre mot et høyteknologisk forsvar, og sentrale FoU-områder vil være sensor-, informasjons- og nettverksteknologi, missilteknologi, autonome og ubemannede systemer og forsvar mot den samme nye teknologien. I tillegg vil nødvendige arbeider for å understøtte de sentrale materiellanskaffelsene og støtten til langtidsplanleggingen bli videreført.

Forskningsplanene legger til grunn at ambisjonsnivået for FoU vil videreføres på dagens nivå og at balansen mellom langsiktig forskning og oppdragsforskning opprettholdes i perioden 2017–2020. Dette er i tråd med langtidsplanen, men forutsetter at den enkelte bruker gis muligheten til å investere i oppdragsforskning som dekker eget behov.

Siden FFI er den viktigste bidragsyteren til FoU i forsvarssektoren, vil større kutt i FoU-midler bidra til at ambisjonsnivået må reduseres. FFI ivaretar rådgiverrollen og de kortsiktige oppdragene gjennom avtapping fra den langsiktige og mellomlangsiktige forskningen. Sammen med basisfinansieringen utgjør forsvarssektorens strategiske FoU-midler fundamentet for rådgiverrollen og FoU som skal kunne gi leveranser knyttet til behovet til oppdragsgiverne i et langsiktig perspektiv.

Forprosjekteringsmidlene fra FD skal redusere usikkerhet i forbindelse med materiellanskaffelser i Forsvaret. Midlene er ment å dekke framskaffelse av beslutningsdokumenter, informasjonsinnhenting, analyser og vurderinger, ekstern kvalitetssikring og kostnadsanalyser.

Reduksjon i disse midlene kan gi betydelig økt risiko i FoU-prosjektene. Det vil også kunne medføre usikkerhet for at materiellanskaffelser gjennomføres innenfor mål for kostnader, tid og ytelser.

FFI og Forsvarsmateriell inngikk i 2016 en samhandlingsavtale. Som hovedleverandør av forskningsbasert kunnskap vil FFI ivareta sin rolle i forsvarssektoren og samarbeide tett med den nye etaten med leveranser både relatert til Forsvarsmateriells leveranseansvar og organisasjonsutvikling.
FFI har omfattende laboratorie- og eksperimentvirksomhet. Gitt den teknologiske utviklingen er det viktig med kontinuerlig fornying og investeringer i laboratorieutstyr for å opprettholde kvaliteten i forskningen.

Et sikkert samfunn

FFI vil fortsette satsingen på samfunnssikkerhet og beredskap og utvide samarbeidet med flere sivile sektorer, både offentlige og private. Spesielt vil arbeidet tilknyttet sivilt-militært samarbeid og videreutvikling av totalforsvaret fortsette, slik at Forsvarets og det sivile samfunnets evne kan opprettholdes i hele krisespekteret. Instituttet vil videreutvikle kunnskapen om utfordringer og framtidige trusler, også hybride trusler, som Forsvaret og samfunnet vil møte. Slik kan FFI bidra med forebyggende tiltak, sikkerhetstiltak og risikoreduserende tiltak mot tilsiktede og/eller alvorlige handlinger og hendelser.

FFIs virksomhet innen CBRNE-trusler og beredskap fortsetter. Instituttet vil videreutvikle laboratoriet for CBRE-prøver og formaliser samarbeid med sivile instanser. FFI fortsetter å støtte forsvarssektoren i arbeidet med sitt miljøansvar, slik at tiltak tilpasses miljø-, klima- og materiellutfordringer som Forsvaret vil møte i framtiden.

FFI ønsker å medvirke på internasjonale arenaer, herunder Nato og EUs Horisont 2020, og fortsetter å søke langsiktighet i forskning og kunnskapsutvikling som grunnlag for å gi råd og anbefalinger. FFI skal innenfor sine forskningsaktiviteter være et sentralt nasjonalt forskningsmiljø for totalforsvaret og samfunnets totale sikkerhet, og dermed bidra til å løse samfunnets utfordringer.

For langtidsperioden 2017–2020 er det planlagt en gradvis økning fra 25 til 40 prosent finansiering fra oppdragsgivere innen samfunnssikkerhet og beredskap som er utenfor forsvarssektoren. Prognose for 2017 tilsier at målet nås. Instituttet vil arbeide målrettet for å skaffe finansiering ut langtidsperioden.

Konkurransedyktig norsk forsvarsindustri

FFIs forskning bidrar til betydelig verdiskaping i norsk industri. Mye av dette er et resultat av den langsiktige forskningen som finansieres av FFIs basismidler og de strategiske FoU-midlene. Den langsiktige forskningen ved FFI danner derfor grunnlaget for innovasjon. Framtidige reduksjoner i basismidler og/eller strategiske FoU-midler vil kunne redusere FFIs bidrag til verdiskaping i industrien. For kommende langtidsperiode vil vi følge med på inngåtte lisensavtaler og antall oppstartsbedrifter. Det er tatt initiativer som vil kunne bidra til at målet for 2017 kan nås.

FFIs arbeid med å ivareta og forvalte instituttets immaterielle rettigheter prioriteres også i 2017. Dette skal sikre instituttets rettigheter for å kunne bidra til videre nasjonal industriell utvikling.

Norsk forsvarsindustris finansiering av prosjekter og oppdrag ved FFI er forventet å være stabil i langtidsperioden.

Robust økonomi

Også i årene som kommer vil det være avgjørende at FFI driftes effektivt og forsvarlig.

For 2017 har styret vedtatt et planlagt underskudd på 20 millioner kroner for å redusere den frie virksomhetskapitalen. Dette gjøres ved å redusere basistildelingen samtidig som planlagt aktivitet opprettholdes. Både styret og administrasjonen vil i årene som kommer følge utviklingen i instituttets inntektskilder nøye og iverksette tiltak som er nødvendige for at instituttet skal levere et økonomisk resultat som er i henhold til føringene.

Fra 2017 vil det også bli rapportert på den frie virksomhetskapitalen i prosent av omsetning i styringsparameterne. Ved utgangen av 2016 var den frie virksomhetskapitalen på 4,3 prosent av omsetningen. Med beslutningen om å realisere et underskudd for 2017 vil den frie virksomhetskapitalen bli ytterligere redusert.

Et annet krav til forsvarlig forvaltning er at periodisering av inntekter skal ligge mellom 20 og 30 prosent. Fra 2016 til 2017 ble det overført 26,7 prosent (27,4 prosent i 2015/2016). I en situasjon med en viss reduksjon i instituttets inntekter forventes det en fortsatt svak reduksjon i periodiseringene, men innenfor det intervallet som er angitt som mål. Ut fra den relativt stabile oppdragssituasjonen instituttet synes å ha i årene som kommer, vurderes det som sannsynlig at FFI vil fortsette å ligge innenfor intervallet på 20–30 prosent de neste årene.

Kvalitet i forskningsformidlingen

Framover vil det bli enda viktigere å synliggjøre FFIs forskning og kompetanse. God kommunikasjon og målrettet forskningsformidling er et nødvendig virkemiddel for å oppnå dette. Med ansettelse av språkrådgiver i 2015, dedikerte kommunikasjonsrådgivere for alle ledere og forskningsprogrammer og økt planlagt aktivitet i kompetanseområde forskningsformidling, ligger forholdene godt til rette.

Instituttets satsing på samfunnssikkerhet krever enda større synlighet i offentligheten. Akademia er også en viktig målgruppe for å sikre samarbeid, blant annet i satsingen på ubemannede systemer. Økt konkurranse om de beste hodene og mål om å øke kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte krever profilering og forskningsformidling som er spesielt rettet mot disse gruppene.

Tiltak for å øke kvaliteten i innhold og budskap i de kanalene instituttet allerede har etablert, er satt i verk. I tillegg ble det fra og med 2016 etablert nye, målrettede kanaler, for eksempel elektronisk nyhetsbrev og en ny type FFI-rapport, VITEN. Å formidle enkelt, overordnet og ugradert til et større publikum er krevende, men mulig. Gode og forbedrede systemer for kvalitetssikring og opplæring i alle ledd er etablert og tatt i bruk. Forskere og en instituttledelse som prioriterer god forskningsformidling, bidrar positivt.

Antall FFI-publikasjoner er økende, og målet om å øke publisering i fagtidsskrifter er meget tilfredsstillende. Framover bør det være et mål å øke kvaliteten på og målrettingen av formidlingen ytterligere.

Kontinuerlig forbedring og effektivisering

Fra 2017 er det innført et sektorovergripende krav om gevinstrealisering gjennom varige forbedrings- og effektiviseringstiltak. Kravet for FFI vil være å innføre tiltak som gir en besparelse på 0,94 millioner kroner årlig i en fireårsperiode. Ut fra instituttets planer for gevinstrealisering vurderes det som realistisk å nå disse målene både for 2017 og i fireårsperioden som helhet.

Årsverkstimeprisen er sammensatt av kalkulatorisk lønn og indirekte kostnader. Denne skal justeres årlig basert på reelle kostnader, og målet er at timeprisene skal holdes stabile. Det er ingen indikasjoner på at utviklingen i 2017 vil gå utover indeksen for lønnsvekst i staten.

Riktig kompetanse

Rekrutteringssituasjonen for instituttet preges av konjunkturene. På kort sikt gir dette nå bedre tilgang på gode søkere. Instituttet merker imidlertid stor konkurranse om de beste kandidatene innenfor noen fagområder. Målet er fortsatt at instituttet skal kunne hevde seg i konkurransen om de dyktigste kandidatene og framstå som en attraktiv arbeidsplass.

FFI vil videreføre arbeidet med å evaluere belønningssystemene, utvikle lederne og forbedre rekrutteringsprosessen. Samtidig vil instituttet fortsette med målrettet profilering overfor utvalgte studentgrupper i forbindelse med blant annet deltakelse på karrieredager, sammen med bruk av egnede sosiale medier. Denne type aktiviteter vil bli videreført minst på dagens nivå. Sommerstudentordningen er sentral for å etablere kontakt med lovende kandidater. Det planlegges at antallet sommerstudenter blir videreført på dagens nivå.

Instituttet vil fortsatt jobbe med tiltak for å øke kvinneandelen i de gruppene der den er lav. FFI vil videreføre den systematiske kartleggingen av relevante forhold knyttet til å ansette og beholde kvinner i vitenskapelige stillinger. Det er vesentlig å finne ut hvilke faktorer som hemmer kvinner i eller bidrar til å få flere kvinner til å ønske å jobbe ved FFI.

FFI er ikke kjent med forsinkelser i prosjekter og oppdrag som kan relateres til mangel på rett kompetanse. Det er heller ikke indikasjoner på at dette vil skape utfordringer for gjennomføring av prosjekter i FFIs langtidsplan.