Forsvarsforskning

I løpet av 2016 er det utført arbeid i totalt 162 forskningsprosjekter. Forsvarets forskningsforum (F3) har godkjent 37 prosjekter for oppstart, mens 41 prosjekter ble sluttmeldt. Ved årsskiftet 2016/2017 var 149 prosjekter i arbeid, en økning på fjorten sammenliknet med året før. Instituttet har gjennomført i overkant av 496 forskningsårsverk i forskningsprosjektene, noe som er tilnærmet ti årsverk mer enn i 2015.

En av FFIs resultatindikatorer er brukertilfredshet. De 39 prosjektene som er bedømt i 2016, har innfridd forventningene. På en skala fra 1 til 6 er det en vektet gjennomsnittsscore på 5,3.

Instituttet avsetter en del av forskningskapasiteten til mindre og kortsiktige oppdrag. Antall mindre oppdrag er økt fra nærmere 12 prosent i 2015 til i overkant av 14 prosent i 2016.

Høsten 2016 ble en ny langtidsplan for forsvarssektoren lagt fram. Denne planen, samt det tilhørende iverksettingsbrevet for perioden 2017–2020, legger grunnlaget for aktivitetene ved FFI i de kommende årene. FFI har imidlertid også gitt betydelig støtte til arbeidet med den nye langtidsplanen. I tillegg til omfattende teknologiinnspill og kostnadsberegninger har instituttet analysert Forsvarets operative ytelse, studert behovet for operativ logistikk i Forsvaret, støttet arbeidet med kompetansereformen i Forsvaret og ferdigstilt første runde i en analyse av framtidens spesialstyrker.

Anskaffelsen av nye kampfly F-35 til erstatning for F-16 er et stort foretak der FFI er omfattende involvert. Etter planen skal de første F-35 flyene ankomme Ørland høsten 2017. FFI har støttet Forsvarsdepartementets Kampflyprogram med analyse av styrkeproduksjon, detaljering av behovsanalyser og antallsanalyser, i tillegg til operativ konsept- og taktikkutvikling. Videre har FFI støttet Kampflyprogrammet med kontinuerlig oppdatering av kostnadsbildet for F-35, både når det gjelder levetidskostnader, driftskostnader i et normalår og investeringskostnader.

Utvikling av neste generasjon kampflyammunisjon APEX til F-35 er nå i integrasjons- og flysertifiseringsfasen. I dette arbeidet har FFI støttet Nammo med simuleringer av penetrasjon- og rikosjetteffekter i aktuelle materialer samt studier av fragmentoppførsel under flukt i luft.

Joint Strike Missile (JSM) for F-35 utvikles av Kongsberg Defence Systems. FFI har sammen med Kampflyprogrammet støttet det pågående JSM-flytestprogrammet og deltatt i arbeider som gjelder integrasjon av missilet på F-35.

Omfattende støtteaktivitet ved FFI for de nåværende og framtidige våpnene Naval Strike Missile (NSM) og JSM skal bidra i et trekantsamarbeid med Forsvaret og industrien til at Forsvaret i framtiden har evne til å utnytte effektive langtrekkende våpen.

Verdensrommet er blitt en stadig viktigere arena for både militær og sivil aktivitet. Kommersialisering av rommet, sammen med teknologiutviklingen, har redusert kostnadene ved å skyte opp satellitter betydelig. Satellitter med radar eller elektrooptiske sensorer har både militære og sivile anvendelser og kan være klare for oppskyting om få år. FFI har derfor støttet FD i opprettelsen av Forsvarets romprogram. Programmet skal ledes av departementet i tre år. Romprogrammet omfatter kapasitetsutvikling innen kommunikasjon, overvåking og navigasjon. FFI deltar med forskere i ekspertgrupper for hvert av fagområdene.

FFI og norsk romindustri har sørget for at Forsvaret nå er i stand til å bruke data fra nye europeiske radarsatellitter til operativ havovervåkning. Utvikling av småsatellitter til overvåking og kommunikasjon er videreført. Arbeidet vil lede til økt sivilt-militært samarbeid om nasjonale satellitter i løpet av de neste årene. Et viktig bidrag til et effektivt forsvar har vært å øke automatiseringen av en tradisjonelt manuell oppgave som bildetolkning.

FFIs arbeider innen laserbaserte motmidler gir kunnskap om hvordan slike motmidler bør utformes og brukes for å beskytte egne plattformer mot varmesøkende missiler. Arbeidene gir også kunnskap om sårbarheten til egne missiler overfor slike motmidler. Dette danner grunnlaget for utvikling av nye konsepter og sensorer for neste generasjon JSM- og NSM-missiler. FFI studerer flere sensortyper for dette formålet. En av sensorene er en lasersensor som lager tredimensjonale bilder av et målområde. Dybdeinformasjonen i slike bilder utnyttes til å skille ut et mål fra bakgrunnen og gjenkjenne målet.

Instituttet har deltatt i gjennomføringene av nasjonale og internasjonale missilforsvarsøvelser med fregattene og utført detaljerte analyser og simuleringer for å beskrive de reelle ytelsene. FFI-forskere har brukt resultatene videre til opplæring, utvikling av doktriner og bedre utbytte av øving og trening innen anti-luftkrigføring for fregattene.

Innen maritim overvåking har FFI demonstrert hvordan sammenstilling, tolkning og tilrettelegging av informasjon om skipstrafikk bedrer Forsvarets evne til å oppdage og følge opp mistenkelig aktivitet.

FFIs kompetanse og testmuligheter innen batterisikkerhet gir instituttet en sentral rolle i det pågående arbeidet med å kvalifisere Li-ionbatteriteknologi for bruk på nye ubåter.

Instituttet har bidratt til Forsvarsdepartementets arbeid med å lage en investeringsplan for IKT-området som støtte til den nye langtidsplanen.

På Natos 27. toppmøte i Warszawa ble cyberdomenet anerkjent som det femte operative krigføringsdomenet. I den forbindelse fikk FFI i oppdrag fra FD å lede Norges deltakelse i utviklingen av doktrinen for cyberoperasjoner på fellesoperativt nivå. Doktrinen skal hjelpe sjefer og staber med å inkludere defensive cyberoperasjoner i den øvrige operative virksomheten.