muligheter

utfordringer

Forskningsårsverk
 per FoU-område 

Luft- og romsystemer

Forskningsårsverk per avdeling per FoU-område i 2016
1 - Sikkerhetspolitikk
2 - Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon
3 - Konseptutvikling og operasjoner
4 - Samfunnssikkerhet og beredskap
5 - Mennesket, læring, kultur og helse
6 - Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon
7 - Etterretning, overvåking og oppklaring
8 - Kampsystemer
9 - Sensorsystemer, signaturtilpassing, og elektronisk krigføring
10 - Våpensystemer, virkninger og beskyttelse
.
-
-
0,4
1,1
-
0,4
48,3
22,8
29,1
21,1
123,2

Avdelingen har som hovedoppgave å bidra til fornyelse av Luftforsvaret. Avdelingens arbeid bidrar også til utvikling av viktige fellesaktiviteter i Forsvaret.

Kampfly

Fram til 2025 skal Norge anskaffe inntil 52 F-35 kampfly. De to første norske flyene ble levert til treningssenteret i USA i november 2015, og etter planen skal de første F-35-flyene ankomme Ørland høsten 2017. FFI har støttet Forsvarsdepartementets kampflyprogram med analyse av styrkeproduksjon, detaljering av behovsanalyser og antallsanalyser samt operativ konsept- og taktikkutvikling. Videre har FFI støttet Kampflyprogrammet med kontinuerlig oppdatering av kostnadsbildet for F-35, både levetidskostnader, driftskostnader i et normalår og investeringskostnader. Nammos utvikling av Apex kampflyammunisjon er nå i integrasjons- og flysertifiseringsfasen. FFI har støttet dette arbeidet med å simulere penetrasjon- og rikosjetteffekter i aktuelle materialer og ved studier av fragmentoppførsel under flukt i luft. Joint Strike Missile (JSM) for F-35 utvikles av Kongsberg Defence Systems. Sammen med Kampflyprogrammet har FFI støttet det pågående JSM-flytestprogrammet og deltatt i arbeidet med integrasjon av missilet på F-35.

Luftvern

FFI har bidratt til å belyse hvordan F-35, nytt luftvern og et nytt kontroll- og varslingssystem (K&V) kan virke tett sammen for å utfylle hverandre. Luftvern og K&V tilfører F-35 overlevelse på bakken, mens F-35 leverer autonom kampkraft der behovet gir mest uttelling. Luftforsvaret sikter på et oppdragsoptimalisert konsept, hvor kapasitetenes fleksibilitet (evne til å løse flere oppgaver) verdsettes høyt. Dette betyr at plattformenes bidrag i striden vil endres over tid. FFIs arbeider understøtter hvordan dette utnyttes og prioriteres.

Sensorer

I Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) ble Luftforsvaret kraftig utfordret på overlevelse. Sensorene som leverer grunnlaget for det gjenkjente luftbildet er i dag statiske installasjoner som flere steder står ubeskyttet mot militære angrep. FFI har vist hvordan et utvidet luftvern og mer fleksible K&V-sensorer kan utfylle hverandre. Med mer luftvern og en økt rekkevidde på missiler kan luftvernet beskytte K&V-sensorene, mens K&V-sensorene gir økt deteksjon og sensorrekkevidde for luftvernet. Lav signatur og god manøvreringsevne er trusler som krever sensorer med andre egenskaper enn de K&V-sektoren tradisjonelt har hatt erfaring med.

Ansvaret for implementering av Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance (JISR) blir overført fra FD til Forsvarsstaben. Instituttet har bidratt med konkrete råd og innspill til implementeringsplanen basert på erfaringer fra øvelsene Unified Vision 2016 og Bold Quest. Ny JISR-funksjonalitet vil bli tilgjengelig for Forsvaret første kvartal 2017 i form av planleggingsverktøyet ICMT. Dette verktøyet er utviklet av Teleplan på kontrakt fra FFI og med bidrag fra Forsvaret i et trekantsamarbeid.

Missiler

Gjennom omfattende støtte før, under og etter Naval Strike Missile-fyringskampanjen på Andøya i 2016 har FFI medvirket til at NSM med landmålskapasitet ble demonstrert for første gang fra norske fartøyer. Slik har instituttet bidratt til mye ny kunnskap om et av Marinens viktigste våpensystemer.

FFI har dessuten gitt en rekke innspill til nødvendige oppgraderinger av NSM for bruk i framskaffelsesløsning til NSM midlife update.

Satellitter

FFI har støttet FD i opprettelsen av Forsvarets romprogram. Programmet skal ledes av departementet i tre år. Romprogrammet omfatter kapasitetsutvikling innen kommunikasjon, overvåking og navigasjon. FFI-forskere deltar i ekspertgrupper for hvert av fagområdene.

FFI og norsk romindustri har sørget for at Forsvaret nå er i stand til å bruke data fra nye europeiske radarsatellitter til operativ havovervåkning. Utvikling av småsatellitter til overvåking og kommunikasjon er videreført. Arbeidet vil lede til økt sivilt-militært samarbeid om nasjonale satellitter i løpet av de neste årene. Et viktig bidrag til et effektivt forsvar har vært å øke automatiseringen av en tradisjonelt manuell oppgave som bildetolkning.

FFI skal støtte opp om videre arbeid med nasjonale satellitter og romstrategi, også på sivil side. Dessuten bidrar instituttet til at de nye norske satellittene som kommer, blir utnyttet best mulig for både sivile og militære operative brukere. En viktig oppgave i 2017 er å ta funksjonalitet for automatisk bildeanalyse inn på operative systemer.

Laser

FFIs forskning gir kunnskap om hvordan laserbaserte motmidler bør utformes og brukes for å beskytte egne plattformer mot varmesøkende missiler. Forskningen gir også kunnskap om sårbarheten til egne missiler overfor slike motmidler. Dette danner grunnlaget for utvikling av nye konsepter og sensorer for neste generasjon JSM- og NSM-missiler. FFI studerer flere sensortyper for dette formålet. En av sensorene er en laser som lager tredimensjonale bilder av et målområde. Dybdeinformasjonen i slike bilder utnyttes til å skille ut et mål fra bakgrunnen og gjenkjenne målet.